Hvad nu folk i bygden siger om gamle futen

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Futen han står på sin hvidmalte gård,
han har en næse, så det forslår.
Og under næsen en kjæft så fæl,
at han kan mest skræmme folk ihjel.

Futen han render som en kakkerlak,
rundt om ham flakser hans rudede frak.
Og når han kjører, står sanden i sprut
om ham, så det er rent speligt ud.

Hvis du blir ræd ham, når han skråler løs,
da blir han nu rent forhakkende bøs.
Men vhis du reiser dig og siger fra,
smiler han -- gamlen --: «Se det! Det var bra!»

Lensmand og skriver, ja amtmanden sjøl,
alle så er de nok ræd for hans brøl.
Men når han træffer en fatteslig krok,
gav han ham gjerne sin egen brok.

-- Og når her så engang kommer en ny,
som går og smiler så fin og så kry,
da kan det hænde, vi ønsker, at den
hinsige futen vor var her igjen.