17. Mai
Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søkSo kom du daa atter, du sæle Dag;
du er no vaar eigen, du!
Og alltid so kjem du med Vaar og Song
og alltid med Liv og Tru.
Du stend der med Lauv-Krans, du Fridoms-Brud;
det lyser so friskt og klaart.
Og alt medan Kransen inkje vert gul,
so veit me, at Noreg er vaart.
Slå på automatisk oppdatering av kommentarer
Anonym feiging (28550411fc)
Permanent lenke |
Anonym feiging (ec9bef1093)
Permanent lenke |
Anonym feiging (ec9bef1093)
Permanent lenke |
Anonym feiging (5347a39cd8)
Anonym feiging (5347a39cd8)
Permanent lenke |
Anonym feiging (5347a39cd8)
Permanent lenke |