En stjerneklar Nat

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

av Johan Sebastian Welhaven

Naar Natten svæver om de tause Strande,
Og Millioner Sølverkjerter lue,
Og Rummet straaler som en Tempelbue,
Og himmelsk Kjøling vifter om din Pande, —


O, lad da Farten kjækt fra Jorden stande!
Hvad Tanken aner, skal den henrykt skue,
Og svæve atter ned, lig Noahs Due,
Med Trøstens Olieblad fra Fredens Lande.


I Solens Glød maa Døgnets Kræfter gjære,
Og svulme stolt i tryllende Gestalter,
Og atter slukkes med de kvalte Flammer;


Men Livet, der fra Evigheden stammer,
Skal stige lutret fra det slukte Alter,
En hellig Offerdamp, mod Hjemmets Sfære.