Bryllupssang (Mel: En liden Gut ifra Tistedalen)

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

av Jonas Lie

Igjennem skovfagre Soløer Bygd
    Glommen svømmer,
Og, speiler Skogen sig tit lidt stygt,
    Er der Tømmer.
En Skaal for Skogen og det Jægerchor,
Som langs med Bredderne af Glommen bor,
    Først vi tømmer.

Om Østerdølernes Jægerchor
    Trygt jeg siger,
Det er det første paa grønnen Jord,
    Det ei sviger;
Dog mageløsere endnu gror
Der langs med Glommen et deiligt Chor
    Af Smaapiger.

Om raske Gutter og Tømmer tykt
    Nordfra klinger;
Men med Smaapiger er Bygden smykt
    Her i Vinger,
Og derfor Gutten fra Aasnæs kom
Og plukked listig sin Rosenblom
    Her i Vinger.

Og Jægerne ifra Østerdal'n,
    De er' svære,
De række Alt, hvad de pege paa,
    Med Geværet,
Det være Tiur, det være Røy,
Og knapt er Solen dem en Blink for høi
    Op i Væ'ret.

En liten Gut ifra Aasnæs Bygd
    Skjøt mot Sola,
Og see, en Jomfru i yndig Blygd
    Dat til Jola.
Aa Herre milde min, er det Dig!
Der faldt som Blomster fra Himmerig
    Ned paa Jola.

Derfor en Skaal for den Aasnæs Gut
    Vil vi drikke,
Og for, at Bøssen hans ikke maa
    No'entid klikke,
Han er en Gut, ja saa frank og gla,
Og Brura aarked han som Præmie ta,
    Lad os drikke.

En Skaal for Jægeren drak vi ud,
    Som sig sømmer,
Og nu en Skaal for hans unge Brud
    Vi udtømmer:
Gid liten Valborg fra Præstegaard
det slig paa Marschen med Jægern faar,
    Som hun drømmer.